Meny
Den etterlyste gullstandarden

Publisert
06.April.2017

Den etterlyste gullstandarden

Flere i den aktuelle debatten om biodrivstoff har etterlyst en gullstandard som lar oss kutte klimagassutslipp uten å bidra til nye miljøproblemer. Denne standarden finnes allerede: Svanemerket biodrivstoff.

Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i Norden, støtter opp under EUs strategi om å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Svanemerket har nå revidert kriteriene for hva som er de mest miljøvennlige og utslippsgjerrige drivstoffene, og mener at svanemerket biodrivstoff kan bli et viktig steg mot et utslippsfritt samfunn. Høringsfristen var 4. april. Svanemerket foreslår i høringen at sertifisert biodrivstoff skal gi 70 % klimagassreduksjon fra den fornybare andelen av drivstoffet sammenlignet med et fossilt alternativ.

– Svanemerket er standarden som sikrer bærekraftig biodrivstoff. Nå venter vi bare på at store innkjøpere skal ta den i bruk, og at politikerne stiller seg bak, sier Tormod Lien, rådgiver i Miljømerking Norge.

Svanemerket flytende drivstoff må bestå av minst 60 prosent fornybare råvarer som kommer fra bærekraftig produserte og kontrollerte kilder. Den totale drivstoffmiksen kan bare inneholde maksimalt 10 prosent førstegenerasjons drivstoff. Problematiske råvarer som palmeolje, soyaolje og sukkerrør kan ikke brukes.

Hva skal vi lage drivstoffet av?

Svanemerket vil bidra til bærekraftig og effektiv bruk av fornybare ressurser, og gjøre det enklere å navigere mellom gode og dårlige løsninger på drivstoff. Særlig når det gjelder drivstoff av biomasse er det store forskjeller i miljøbelastning etter type biomasse, opprinnelse og konverteringsprosess. Svanemerket krever full sporbarhet på de fornybare råvarene i drivstoffet. De skal ikke komme fra arealer med stor verdi for det biologiske mangfoldet eller fra områder med stort karbonlager, og på alle vis være i tråd med EUs bærekraftsdirektiv.

– Palmeolje og rester av palmeoljens produksjonskjede kan ikke brukes i svanemerket drivstoff. Dyrking av oljepalmer kan føre til regnskogødeleggelse, noe som ødelegger det biologiske mangfoldet i området og fører til økte klimagassutslipp. Vi mener det finnes andre råvarer det er bedre å bruke, for eksempel restprodukter og avfall.

Et verktøy som må brukes

Svanemerket har definert hva som i dag er det mest bærekraftige drivstoffet for både bil-, båt- og flytransport. Slam fra renseanlegg, matavfall, slakteavfall og restprodukter fra trelastindustri har størst potensiale for å oppnå kravene til det offisielle, nordiske miljømerket. Den svenske produsenten Preem leverer allerede i dag svanemerket drivstoff laget av blant annet tallolje ­– en råvare som ellers vanligvis brukes som lokalprodusert energi på papirfabrikken. Det finnes dessuten svanemerket drivstoff basert på biogass i Sverige, Danmark, Finland og Island.

Tilbud og etterspørsel – på bærekraft

Men våre krav har liten verdi hvis ikke de store innkjøperne og produsentene tar et klart bærekrafts­ansvar. Nytt innkjøpsregelverk åpner for at også offentlige innkjøpere nå kan kreve miljømerking. Denne muligheten kan utnyttes til å sikre bedrifter, kommuner og statlige etater drivstoff med bærekraftsgaranti. I og med at utvalget av svanemerket drivstoff i dag er begrenset, er første steg å belønne produsentene som først kommer opp med et miljømerket alternativ. Dette kan gjøres ved å sette kravet som såkalte tildelingskriterier eller som kontraktskrav til den aktøren man inngår kontrakt med. På denne måten slipper innkjøpere å være usikre på om de har utviklet de riktige miljøkravene, og de får profesjonell bistand til å sikre at produksjon og produkt er nøye kontrollert.

– Utålmodige politikere bør peke på denne muligheten når handlingslammelsen er så tydelig som nå. Produsentene tilpasser seg så snart det blir lønnsomt å levere.