Elektrifisering av skipsfarten

I 2012 var det trafikk på 121 ferjesamband i Norge. Fergene gjorde omkring 1,5 millioner turer og fraktet omkring 20,7 millioner kjøretøy. Det totale utslippet fra ferger i Norge er på ca. 400.000 tonn CO2. Nå ser flere aktører på måter å elektrifisere bilfergetrafikken.

[img id=”1″]

Elektriske ferger

Den mye omtalte elektriske fergen, Ampere, som er i trafikk mellom Oppedal og Lavik ble utviklet av Siemens i samarbeid med Fjellstrand verft og Norled-rederiet. Fergen som krysser Norges lengste fjord, Sognefjorden, sparer driftsselskapet Norled for millioner i dieselomkostninger. Samtidig spares miljøet for forurensning fra 1 million liter diesel i året.

Stockholm har også elektriske ferger i drift. Fergen E7S Movitz, er et 75-fots fartøy som tidligere ble drevet av en 335 hestekrefters dieselmotor. Fergen har gjennomgått en ombygging hos Echandia Marine Sweden AB og drives nå av to 125 kilowatts elektriske motorer.

Må investere i nett

Vi vet nå at elektriske ferger både er lønnsomt for økonomien og miljøet. En av utfordringene til fergeselskaper med ambisjoner om elektrifisering, er tilgang på gode ladestasjoner. Ikke alle fergeanløp har tilgang til utbygd nett noe som kan være et problem når det gjelder omstilling til elektrisk fergedrift.

For å kunne få lav- og nullutslippsferger i både stats- og fylkessamband er det derfor behov for investering i strømnett. Det kan være både krevende og dyrt å legge til rette for lading av ferger. I en studie gjennomført av Energi Norge kom det frem at det må foretas investeringer i strømnettet for over 900 millioner kroner for å sikre elektrifisering av de 52 viktigste bilfergestrekninger i Norge.

[factbox id=”1″]

Samlet bruk av elektrisitet til dette formålet er ca. 240 GWh, marginalt i forhold til tilgangen på kraft i det norske kraftsystemet, men det forutsetter utbygging av strømnettet.

– Energi Norge jobber med næringspolitiske spørsmål knyttet til produksjon, transport, omsetning og bruk av elektrisitet og fjernvarme. Noen ganger får vi gjennomført konkrete prosjekter, som elektrifisering av bilfergetrafikken, innleder Dag R. Christensen, næringspolitisk rådgiver for Energi Norge.

Analyserte strømbehovet

Bakgrunnen for at Energi Norge engasjerte seg i dette var å finne ut hvilke utfordringer overgang til el-ferger stiller til investeringer i strømnettet og hvor mye kraft som kreves ved slik elektrifisering. Arbeidet resulterte i rapporten “Elektrifisering av bilferger i Norge – kartlegging av investeringsbehov i strømnettet”.

– For å få et grep om problemstillingen ble DNV-GL engasjert. Vi måtte ha en oversikt over hvor mye energi som går med til å drive fergene på de aktuelle strekningene, hvor lang tid man måtte regne med at fergene lå i land for lading og hvor stor effekt man derfor måtte stille til rådighet på nettet. Vi ønsker også å kartlegge hvilke fergestrekninger som kunne være aktuelle ut fra overfartstid, hastighet og hvor værutsatt strekningene var, sier Christensen.

Med bakgrunn i denne analysen var hovedfunnene at 25 av de 52 strekningene er samfunnsøkonomisk lønnsomme ut fra de forutsetningene som DNV-GL la til grunn.

– Vi konkluderte med at samlede investeringer i strømnett utgjør i underkant av NOK 1 milliard for å få fram tilstrekkelig med kapasitet til 52 fergestrekninger. Vi så at samlede tilleggsinvesteringer i elektriske ferger sammenlignet med vanlige ferger er ca. NOK 1,7 milliarder. En slik investering vil føre til en årlig reduksjon i bruk av fossilt drivstoff på ca. 50.000 tonn som tilsvarer ca. 155.000 tonn CO2. Elektrifiseringen vil kreve en årlig økt bruk av elektrisitet på 240 GWh, sier Christensen.

Overkommelige tekniske utfordringer

– På nettsiden er det ingen store hindre rent teknisk. Store effektbehov i svake nett vil påvirke spenningskvaliteten for øvrige kunder. Dette må det tas hensyn til ved dimensjoneringen av systemet fram til fergekai, men dette skal være overkommelige utfordringer, påpeker Ulf Møller, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge.

– Det som bestemmer hvilke fergeforbindelser som kan elektrifiseres er først og fremst lengden på strekningen fergen skal trafikkere og hvor værutsatt strekningen er. Noen av de lange strekningene betjenes i dag av gassferger med høy hastighet. Disse er ikke tatt med i vår oversikt da nødvendig effektbehov vil bli for høyt til at strekningen vil bli valgt, i alle fall i første omgang, sier han.

[img id=”2″]

Enova støtter landstrøm til havner

Det er så langt bygget få større landstrømanlegg i Norge, anlegg som også kan brukes til lading av elektriske ferger. For havnene har det vært vanskelig å se lønnsomheten i utbygging så lenge et fåtall skip er klargjort for landstrøm. Også for rederiene har det vært vanskelig å rettferdiggjøre en ombygging av skipene så lenge det ikke finnes tilbud i land.

– Dette har vært et høna-og-egget-problem, hvor man har ventet på hverandre på begge sider av kaikanten. Dette bidrar vi til å løse gjennom å kunne støtte både høne og egg. Med denne satsingen støtter vi selve anlegget i land, og gjennom transportprogrammene våre støtter vi tiltak om bord i skipene, sier Enovas markedssjef for transport, Petter Hersleth i en pressemelding.

Langsiktig satsing

Støtten til anleggene organiseres som en konkurranse, hvor de beste søknadene i hver runde vil få støtte.

– Vi legger vekt på støttebehovet og potensialet for bruk av anlegget. Slik får vi hjulpet i gang de beste og mest kostnadseffektive prosjektene først, sier Hersleth.

Enova tror at økt tilgjengelighet til landstrøm i norske havner vil bidra til at flere skip blir tilpasset landstrøm, men presiserer at dette er en endringsprosess som vil gå gradvis.

[factbox id=”2″]

– Det vil kunne ta tid å få mobilisert bransjen til å bygge ut anlegg og tilpasse skip. Enova tar sikte på å komme med utlysninger for bygging av landstrøm hver sjette måned fremover – men justerer gjerne opp takten dersom responsen skulle tilsi det, sier Hersleth.

Usikkert med finansering av fergekaier

Det vil fortsatt være en utfordring hvordan man skal sikre finansiering av strømforsyningen inkludert ladeinfrastrukturen på fergekaier.

– Enova og NOx-fondet kan begge bidra med midler. Etter hva vi forstår kan NOx-fondet bidra på ferge og Enova på nett. Enova signaliserer nå at de kan støtte landstrøm med opp til 100 %. Dersom det gjøres gjeldende for strøm til fergekaiene, vil dette ta bort denne usikkerheten ved finansiering av nettkostnadene for elektrifisering av bilfergene, påpeker Christensen i Energi Norge.

– Det er uansett ikke aktuelt å velte kostnadene for nettforsterkningen over på andre nettbrukere i det aktuelle området, understreker Møller.