Meny
– Elektrifiseringen er fortsatt i startgropa

Publisert
24.November.2017

– Elektrifiseringen er fortsatt i startgropa

Utslippene fra transportsektoren er relativt stabile, selv om transportmidlene blir mer energieffektive. Klimaeffekten spises foreløpig opp av økte transportmengder. Det viser Enovas ferske markedsutviklingsrapport.

– Så mye fokus som transportbransjen nå har på batterier og hydrogen, kan man få inntrykk av at vi er langt inne i el-revolusjonen, men ennå er vi bare i startgropa. Selv om elbiler nå riktignok utgjør 15 prosent av nybilkjøpene, er fortsatt bare 4 prosent av den norske bilparken elektrisk. Veitransporten er i all hovedsak fossil, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Ny teknologi må tas i bruk

Den gode nyheten er at klimagassutslippene per transportmengde fortsetter å gå nedover. Rapporten viser imidlertid at denne klimaeffekten utjevnes av at transportmengdene på vei øker og forventes å fortsette å øke – både innen person- og godstransport.

– På veien mot lavutslippssamfunnet må utslippene fra bilparken ned mot null, men for at utslippene i det hele tatt skal minke, må klimavennlige alternativer tas i bruk i langt større grad.

For å bidra til dette, tilbyr Enova støtte til næringslivet og offentlige virksomheter både til bygging av hurtigladere, innkjøp av nullutslippskjøretøy og testing av ny teknologi. Ferske eksempler er elektriske lastebiler og Ragn-Sells første elektriske renovasjonsbil.

Flere elbiler kan påvirke effektbehovet

En elektrifisert bilpark vil være positivt for klimaet, men en hverdag hvor de fleste kjøretøyer skal lades og ikke lenger fylles, vil også påvirke energisystemet som all elektrisiteten skal hentes fra. Men hva blir egentlig konsekvensene? Enovas markedsutviklingsrapport viser at mens årlig elektrisitetsbruk vokste i takt med effektbruken fram til 2011, har maksimalt effektuttak siden økt raskere.

– Det er for tidlig å si om den raskere økningen i effektbruk er en ny trend som vil fortsette. Flere andre utviklingsforhold i samfunnet peker riktignok i retning av dette, hvor økt antall elbiler er ett av dem. Faktorer som befolkningsvekst, større bygningsmasse, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri og landstrøm til skip vil også øke behovet for å levere mer elektrisitet samtidig, sier Leistad.

Som rapporten viser, har ikke apparater med høyt effektbehov – som elbiler og induksjonstopper – gitt synlige utslag for belastningen på det overliggende kraftnettet – ennå.

– Dagens kraftnett er ikke bygget for at alle norske husstander setter en elbil på lading omtrent samtidig når man kommer hjem fra jobb. Å skulle bygge ut nettet for slike effekttopper ville blitt meget kostbart.

Ifølge Leistad i Enova er det ikke gitt at dette vil bli nødvendig. Han mener elbilene like gjerne kan være en del av løsningen på effektutfordringen:

– Nye, digitale strømmålere med gode tilleggsløsninger åpner for smarte tiltak som for eksempel tidsriktig lading av elbiler, og sammen med effektprising kan dette bidra til å redusere effektproblematikken. Batteriene i elbilene kan til og med brukes som buffer for å ta unna toppene i energibruk i hjemmene. Igjen er vi avhengige av innovasjon for å få dette til i praksis.

Enova bidrar til et fleksibelt og fornybart energisystem blant annet gjennom støtte til utvikling av ny teknologi, konseptutredninger, fjernvarmeutbygginger og uttesting av nyskapende formidlingsløsninger i forbindelse med de nye AMS-målerne.