Meny
En skikkelig enmannsbil

Publisert
19.October.2018

En skikkelig enmannsbil

Greit. Du får et problem, ikke sant?  Det er ikke en utfordring engang, bare at problem. Vi snakker om den nye Ford Transit Custom. Problemet? Du har ikke lyst til å gå ut av bilen når du kommer fram!

Så går det opp for deg: Aldri har det vært mer om å gjøre å utføre et skikkelig og klagefritt håndverk på byggeplassen, slik at du så raskt som mulig kan hive deg inn i bilen igjen og komme deg ut på veien. Har du investert i en skikkelig «vogn», som vår testbil Ford Transit Custom Sport 2.0 TDCi med 170 hk, automatkasse og all elektronikk de bare har greid å dytte inn i bilen, er sjansen stor for at du må forklare arbeidskameratene (for du forklarer, ikke sant? Du skryter ikke?) om alle de forskjellige knapper, menyer og annen snacks du finner inne i cupeen.

Personbilfølelse

Kjøreopplevelsen er upåklagelig, rett og slett. Som en personbil, nesten. Om du ikke skal kjøre langt, altså. Da bør du nok helst ikke ha med deg passasjerer, for det nye passasjersetet er rett og slett for trangt. Det skal liksom være plass til 2 passasjerer, men de skal jammen være pinglete, om de skal få benket seg ved siden av deg i full arbeidsmundur. Slik sett føles det som om Ford har krympet plassen innendørs. Så du trenger små passasjerer med god rygg, om turen drar ut.

Førersetet er imidlertid godt som gull, og lokker deg tilbake med en gang du jumper ut. Så dette er på mange måter en skikkelig enmannsbil. Og du har ikke behov for andre med deg heller, for kjøreopplevelsen overgår det aller meste. Borte er tidligere modellers «blikk-lignende» lyd når du smeller igjen bildørene foran, og du kjenner at du kjører en kompakt og godt sammenskrudd bil.

Rattet og knottene

2018-modellen har også fått betjeningsknottene tilbake på rattet, hvilket føles som en stor fordel. Disse knottene som hang under rattet på den foregående modellen og som du måtte tukle med hele tiden, var forstyrrende for kjøringen, rett og slett. Nå har du fått alt der du kjenner at det burde være, og det er veldig bra. Ikke mer tukling mens du kjører, bare rene og intuitive betjeningsbrytere.

Dessuten har det endelig kommet oppbevaringsrom for alle småsakene vi har skranglende rundt i bilen. Hele 3 stykker gir plass til riktig mye du måtte velge å ta med deg. Så får det være at vi kanskje har en tendens til å finne mye rart i slike rom når bilen en gang skal selges, men det er vel mer den menneskelige natur og mangel på ryddighet, så det skal vi ikke bruke mot produsenten.

Mediaskjerm

ENDELIG! Nå kommer mulighetene for å ha en skikkelig mediaskjerm også i disse bilene, for det har vært et følt savn på disse modellene. Noen knøttsmå frimerker av noen skjermer har irritert mer enn en bruker, mens NÅ: Her får man en god, oversiktlig skjerm som er enkel å bruke, og intuitivt og fint satt opp. Ett spørsmålstegn hadde vi: Navigasjonen virket ganske enkelt ikke på bilen vi testet, men det får vi vel skrive på uflaks-kontoen på en bil som har gått under 1000 kilometer.

Lasterommet

Her er det plass i massevis både for dem som ønsker seg gode og tilpassede innredninger (Ford samarbeider med flere av dem som lager slikt), og også for dem som har behov for å frakte pallevis med maling, sprøyter osv. Det som ikke er så lett å forstå, er hvorfor bilene leveres med «innendørs skøytebane». Et kunstfiberbelegg som er så glatt at selv de mest motstandsdyktige overflategjenstander gir seg til å skli rundt om du ikke binder det skikkelig fast. Trolig er det gjort fordi enkelte vil ha behov for å spyle bilene etter bruk, og det er skikkelig praktisk på den måten. Men hvorfor må det være så inn i granskauen glatt?

Med en total lastekapasitet på 6 m3 og nyttelast på 1.037,- kilo skal det litt til før du må styre med en tilhenger på denne bilen. Og skulle du ha ytterligere lastebehov, får du kjapt med deg et par tonn til om du likevel skulle bestemme deg for å hekte på en henger.

Totalbildet

Ingen biler er perfekte, som også ovenstående linjer hinter i retning av. Men så er det da også slik at det på grunn av at vi alle er forskjellige, vil det være forskjellige oppfatninger om biler. Alltid. Er du på jakt etter en robust og solid arbeidsbil som du samtidig vil komme til å kose deg i mens du kjører, er dette avgjort et av de bedre valgene. Og så er det jo dette med utstyrsmulighetene, da. Her skal du virkelig være sær i ønskene, om ikke Ford skal gjøre deg glad. Vår modell hadde automatgir. Er du litt friskere i frasparkene, er det kanskje bedre med en manuell kasse. Men kjører du mye i sentrum av byen, gir det en egen følelse av eleganse, når du fjærlett berører bremsepedalen mens media anlegget ditt drar opp «Sitting in the dock of the bay».