Meny
Energiforbruket i veitransport har økt mest

Publisert
21.June.2018

Energiforbruket i veitransport har økt mest

Siden 1990 har netto innenlands energiforbruk økt med 16 prosent og var på 213 TWh i 2017. Forbruk i veitransport stod for det meste av økningen med en vekst på 40 prosent.

Netto innenlands forbruk omfatter alt innenlands energiforbruk utenom forbruk i energiproduserende sektor.

Toppåret for energiforbruk var i 2010, viser statistikken energibalanse. Siden den gang har det vært en utflating i forbruket. Offentlig og privat tjenesteyting er forbruksgruppen med størst økning. Forbruket har økt med 50 prosent siden 1990. I husholdningene økte forbruket med 18 prosent i samme periode.

Ulik utvikling i industrien

Totalt sett har forbruket i industriproduksjon, utenom råstoff, vært omtrent uendret siden 1990. Det er imidlertid store forskjeller innad i industrien. Forbruket i produksjon av kjemiske og farmasøytiske produkter har økt med 38 prosent, og forbruket i produksjon av ikke-jernholdige metaller, slik som aluminium, økte med 17 prosent.

Den største nedgangen finner vi i produksjonen av papir, papirvarer og trykking. Her var nedgangen på 51 prosent fra 1990 til 2017. Forbruket i produksjon av jern, stål og ferrolegeringer er redusert med 34 prosent i samme periode.

Nedleggelser bidrar til å redusere forbruket i industrien, mens økt produksjonsaktivitet trekker i motsatt retning. Energieffektiviserende tiltak i industrien gjør allikevel at energibruken er lavere enn det den kunne vært.

Hver av oss bruker mindre energi hjemme

Selv om husholdningenes stasjonære energibruk økte med 18 prosent i perioden 1990-2017, har energibruk per person hatt en nedgang på 7 prosent. Nedgangen kan sees i sammenheng med at folkemengden har økt mer enn energibruken i perioden.

Husholdningene bruker over 30 prosent mer strøm i dag enn i 1990. Elektrisitetsforbruket per person ligget rundt 7000-8000 kWh og har hatt en moderat økning på 5 prosenti perioden. Større endringer ser vi i bruken av fyringsparafin og lett fyringsolje. Forbruket av slike former for brensel i husholdningene er redusert med henholdsvis 94 og 73 prosentpå 27 år.

Energiforbruket i husholdningene påvirkes i stor grad av værforholdene. Et varmere klima gir mindre behov for oppvarming. Strengere krav til isolasjon i nye boliger og overgang til mer energieffektive lys- og oppvarmingsløsninger kan også ha bidratt til redusert energibruk per innbygger. Av vi ønsker mer komfortable boliger og får mer hjemmeelektronikk, kan på den annen side bidra til å holde forbruket oppe.

Stor økning i produksjon av naturgass

Produksjon av primære energiprodukter var 2486 TWh i 2017, som innebærer en oppgang på hele 81 prosent siden 1990. Det er økningen i produksjonen av naturgass på hele 990 TWh som forklarer endringen. Produksjon av naturgass har økt jevnt siden 1990, og den var mer enn 4,5 ganger så stor i 2017 som i starten av perioden. Produksjonen av råolje var størst i 2000, og har siden den gang hatt en nedgang, slik at produksjonen i 2017 var på samme nivå som i 1990.

Økningen i naturgass gjenspeiles i olje- og gassutvinningens eget forbruk. Forbruket på 65 TWh i 2017 var nærmere 2,5 ganger så stor som i 1990.