Fremtidens veier er grønne og smarte

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

«Power roads» er et prosjekt startet av NTNU og Sintef. Målet er svært ambisiøst: Å skape grønt gull av blant annet fornybar energi, løpende lading av elektriske biler og godstransport, samt god, gammel gråstein. Og dette skal skje innen samferdsel; ellers kjent som en notorisk versting innen CO2-utslipp og energiforbruk. Om ikke lenge skal store, tunge samferdselsprosjekter ikke bare kunne realiseres energinøytralt, men de skal også over tid kunne generere mer energi enn de krever, «fra vugge til grav».

Kan bli global butikk for smarte gründere

Mulighetene for grundere, innovatører, små og store aktører innen energi, transport, bygg og anlegg er store, forteller forskningssjef Berit Laanke hos Sintef Byggforsk. Infrastruktur er ikke bare en satsning i Norge, innovasjon knyttet til denne sektoren vil være interessant også internasjonalt. Produksjon og lagring av energi i og langs veien kan bli en veldig lønnsom forretning for de som kommer med de beste ideene.

– Vi har allerede pågang fra grundere, og vi ønsker kontakt med mange flere. «Power roads» er som skapt for banebrytende grundervirksomhet. Dette er et paraply-prosjekt som favner både energieffektivisering og energihøsting. Det handler blant annet om utvinning av energi fra sol, vind, strøm og bølger, samt geotermisk energi. Vi ønsker å produsere og bruke energi lokalt. Men det handler også om fornuftig og bærekraftig bruk av ressurser.

[img id=”1″]

Tematikken er ikke ny. Forskningssenteret ZEB – The Research Centre on Zero Emission Buildings i Trondheim – har i flere år arbeidet med energieffektive bygg. Nå er tiden moden for å se på andre områder. Samferdsel har stort potensiale. Investeringene er store, og smarte løsninger kan ha en god effekt også i miljøregnskapet.

Tester løsninger på nye E39

– Samferdsel har sluppet billig unna, så langt. Vi tenker almenngyldig, selv om vi har knyttet oss sterkt til E39 som pilotprosjekt. Løsningene skal kunne brukes om du bygger riksvei, europavei, lange strekninger for godstog, intercity-infrastruktur eller flyplass. Målet er å legge til rette for mange mindre prosjekter. Et eksempel er kortreist stein, et prosjekt som starter denne våren.

Hos Statens vegvesen styrer prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham utviklingen av E39.

– Spørsmålet er hvordan vi best samler energi på og langs veistrekningen. Når vi først gjør inngrep i naturen via et anleggsarbeid, er det veldig enkelt å legge til solceller eller vindkraft. På E39 ser vi på sammenhengende strekninger og større prosjekter. Med 1100 kilometer får vi spennende muligheter. Vi kan tenke mer utenfor boksen, og se på større effekter. Vi ønsker å hente ut så mye energi at vi faktisk går i pluss. Vi ønsker å drifte lys og tunnellene våre, men vi ønsker også å bidra til at biler kan lades, både på og langs veien.

Og det er ikke lenger eventyr og ønsketenkning, det som står på blokken hos Vegvesenet. Volvo og Renault er interessert, samt Scania. Utviklingen går svært fort, forteller Dunham.

– Det er bygget en teststrekning i Sverige, for lading av godstransport. Den har kabler over veibanen, slik at lastebilene lader mens de er på vei. Det arbeides også med kabler i veibanen. Vi leter etter teknologi som er effektiv, også effektiv å drifte og vedlikeholde på vinterstid, men samtidig har stor overføringskraft, slik at vi ikke taper for mye i overføringen. Vi ser på induktiv lading, som vil være en enklere måte driftsteknisk, men vi er avhengig av at bilene har en måte å ta i mot energi en på. Volvo og Renault er involvert. Sammen med Christian Michelsen Research (CMR) ser vi også på hvordan vi best mulig kan lagre energi.

[img id=”2″]

Trenger smidigere offentlige innkjøp

Både Sintef og Statens vegvesen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for at innovasjonsbedrifter kan få testet ut sine løsninger på blant annet E39. Da trenger vi offentlige anbud og innkjøp som legger til rette for innovasjon, mener Berit Laanke.

– Jeg ønsker meg et politisk miljø som sørger for at Statens vegvesen kan drive innovasjon gjennom offentlige innkjøp. De har sitt innkjøpsreglement, som vi må finne ut hvordan vi kan benytte på best mulig måte. Skal vi skape innovasjon, trenger vi også et større spillerom for mindre bedrifter inn i offentlige prosjekter.

Statens vegvesen håper også på smidighet og rom for nytenkning. Og Kvalsheim Dunham mener enklere innkjøpsregler kan komme, og at det vil bli bedre tilrettelagt for innovasjon i offentlige kontrakter fremover.

– Hvis vi kan anbefale prosjekter som lønner seg på de ulike strekningene, kan det bli en mulighet. Dessuten kan ytre omstendigheter – som for eksempel kravene i Paris-avtalen – sette fart på nytenkning i energieffektivisering innen samferdsel.

Solvik-Olsen ser mye spennende

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker seg også en forenkling av anbudsreglene, men ser også utfordringer dersom lovende prosjekter av en eller annen grunn må skrinlegges.

– Jeg har selv vært til stede på flere av Vegvesenets teknologidager i Trondheim, og hørt om planene de har for modulbasere grunnteknologi og mulighetene de ser blant annet for energiproduksjon i bæreelementer på E39. Vi bruker milliarder på grunnstruktur innen samferdsel, så å legge til turbiner og annet gir jo en svært lav marginalkostnad.

– Samtidig må vi alltid gjøre en helhetsvurdering, og spørre oss om prosjektene både er spennende og økonomisk lønnsomme. Det er generelt viktig at vi lar de private aktørene komme inn tidlig i slike prosjekter. Det vil vi gjerne legge til rette for. Samtidig er det viktig at vi også kan avslutte prosjekter også, uten å måtte risikere søksmål partene imellom. Men ideen om at det offentlige tar større sjanser, tør å tenke nytt og stort, den er jeg veldig for.