Meny
Midtdelere er et dyrt tiltak

Publisert
14.January.2016

Midtdelere er et dyrt tiltak

Midtdelere er pengesløsing, mener forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt. Statens vegvesen bygger midtdelere der effekten er størst.

Elvik mener midtdelere er et godt, men dyrt trafikksikkerhetstiltak, og at en kombinasjon av billigere tiltak vil kunne gi samme effekt som midtdelere. Statens vegvesen velger alltid det tiltaket som gir mest mulig trafikksikkerhet for hver krone.

Midtdeler der effekten er størst

– Jo mer trafikkert veg, jo flere møteulykker. På riksvegene våre er midtdelere det mest effektive tiltaket. På fylkesvegene, som er mindre trafikkerte, er utforkjøringer den vanligste ulykkesformen. Da kan andre tiltak enn midtdelere være mer effektive, sier Marit Brandtsegg i Statens vegvesen.

For hver meter veg som bygges, gjøres det vurderinger av hvor mange som skal bruke vegen, og hvilke tiltak som gir best effekt på trafikksikkerheten for flest mulig mennesker. Målet er å få mest mulig trafikksikkerhet ut av hver eneste krone. Da er det ikke alltid midtdelere trekker det lengste strået.

-Vi vet at det totale antallet ulykker øker ved midtdelere, mens dødsulykkene synker. Om du er uheldig eller uoppmerksom, og kommer over i motsatt kjørefelt på en lite trafikkert veg, får du stort sett tatt deg inn igjen før det smeller. Det er langt mellom hver bil. Men om det er en midtdeler der, vil du uansett treffe noe. På slike veger kan rumlefelt, nedsatt fartsgrense og fotobokser være mer effektivt, sier Brandtsegg.

På de store hovedvegene våre, hvor det skal passere tusentalls biler i døgnet, planlegges det alltid for en form for midtdeler.

Felles ansvar for trafikksikkerheten

Trafikksikkerhet er dugnadsarbeid. Nullvisjonen, en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, bygger på at trafikantene, myndighetene og andre aktører har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre.

-Senk farten, kjør etter forholdene og aldri over fartsgrensen, husk bilbelte, hold blikket på vegen, ikke kjør med promille og ta hensyn til de du deler vegen med, oppfordrer Brandtsegg.

I 2015 var det 124 mennesker som mistet livet på norske veger. Vi må tilbake til 1950 for å finne et lavere tall. Samtidig er 124 mennesker drept i trafikken, nøyaktig 124 for mange.

-Vi har ingen å miste, og må alle gjøre det vi kan for at vegene skal være trygge. Ett enkelttiltak, som for eksempel midtdelere, kan aldri gjøre hele jobben. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, og ta et felles ansvar for trafikksikkerheten. Gjør ditt for at 2016 blir et godt og trygt år i trafikken, sier Brandtsegg.