Nå får mange veger nye nummer

Nå pågår en storstilt ryddesjau for å gi veger referanse uavhengig av fylkes- og kommunegrenser.

Hva gjør du om du skal du kjøre fra Bergen til Bardufoss og lurer på hvilken rute som er raskest? Er du som meg, så er svaret Google Maps på mobilen. Et par små tastetrykk, og vips så får du forslag til rute med veibeskrivelse og alternative ruter, samt beskjed om at den valgte ruten har bompenger og omfatter ferje.

Men visste du at grunnlaget for ruteforslaget kommer fra Vegvesenets egen Nasjonal vegdatabank (NVDB)? Og visste du at for at Google, for å kunne beregne raskeste rute for deg – som tar hensyn til momenter som fartsgrenser, svingrestriksjoner, forbudssoner og bompenger, så MÅ alle veger ha en kjent nummerering?

Nye regiongrenser gir feil vegnummer

Vegreferansen inneholder fylkesnummer og kommunenummer og er slik sett sterkt knyttet til administrativ inndeling. Det betyr at dagens referansesystemet blir avlegs og misvisende når kommune- og fylkesgrenser endres som følge av Kommune- og regionreformen fra januar 2020.

Hver dag håndterer NVDB rundt 1,5 millioner spørringer. Dataene brukes som grunnlag til Vegvesenets kjerneoppgaver og av Vegtrafikksentralen (VTS), og leveres til eksterne kunder som fylkeskommuner, kommuner, konsulenter som planlegger og prosjekterer veg i Norge, blålysetatene, Statistisk Sentralbyrå og selskaper som tilbyr navigasjonssystemer (for eksempel Tom Tom). Korrekte data med riktig vegreferanse er en absolutt nødvendighet. I NVDB har derfor satt i gang en omfattende jobb med å gi norske veger nye nummer som er uavhengig av administrativ inndeling og oppdatere vegdatabanken slik at den skal håndtere framtidige behov.

– Bilistene er våre aller viktigste brukere. Og selv om de aller fleste av dem ikke vet mye om verken NVDB eller arbeidet med å få opp nytt referansesystem, så vil alle merke det om vi ikke gjør jobben vår. Da vil kartreferanser bli feil, og i stedet for å komme fram målet i Bardufoss, risikerer man å ende helt andre steder, forteller Per Andersen som er leder for NVDB.

Jobben må gjøres – nå!

Allerede i august neste år må Andersen og hans team ha nytt referansesystem klar til testing. Jobben er omfattende, men Per Andersen understreker likevel at det ikke er et alternativ å la det være.

– Det er slett ikke sikkert at endringene i fra 2020 er den siste som kommer, og vi kan ikke endre vegreferansene alt etter hvor de administrative grensene går eller hvem som til enhver tid eier vegene, sier han og forteller at fylkeskommunene allerede har fått forslag til ny nummerering på høring.

Alle har en fylkesveg 1

Per Andersen har erfart at å finne nye nummer til veger ikke er like enkelt som det kanskje høres ut.

-Sammenslåingen av Trøndelagsfylkene resultere f.eks i at vi plutselig satt med to ulike strekninger som het fylkesveg 1, så her måtte det renummerering til. Et annet eksempel er fylkesveg 22 i Østfold som blir til riksveg 22 nå vi krysser grensen til Akershus, forteller han.

Han understreker at de prøver å gjøre endringen slik at flest mulig ikke trenger omskilting.

– Noen må nok likevel skifte nummer. I tillegg må vi trolig renummerere noen veger som endrer status, forteller han. Prinsippet er da at der det er gjennomgående fylkesvegnett, får hele vegen ett felles nummer.

«Nye NVDB» sparer penger og blir enklere å bruke

Ny vegreferanse krever også at det blir gjort oppdateringer i de over 20 fagsystemene som leverer og /eller henter data fra NVDB, noe som gjør prosjektet enda større og mer komplekst.

Når båndene til sams vegadministrasjon brytes, blir også ansvaret for å samle inn data flyttet fra Statens vegvesen til mange ulike vegeiere. NVDB-gjengen jobber nå for å utforme felles retningslinjer for datafangst for Nye veier, Statens vegvesen, fylkeskommunene og andre aktuelle aktører.

I tillegg jobbes det for få på plass et godt grensesnitt som erstatter de mange spesialtilpassede programgrensesnittene som brukes i dag. Dette skal gjøre NVDB lettere tilgjengelig for nye interne og eksterne brukere.

– Med forenklet referansesystem, færre systemer som må oppdateres og mer brukervennlig tilgang til NVDB så ligger også alt til rette for å både kunne tilby kundene våre et bedre produkt og samtidig spare penger, sier Per Andersen

Fakta:

Nasjonal vegdatabank (NVDB) er Statens vegvesens database som inneholder informasjon om vegnettet og objekter som er knyttet til vegen. Vegdatabanken har informasjon om det statlige vegnettet, fylkesvegene, kommunale, private og skogsbilveger samt noen gang- og sykkelveger. Alle norske veger som er lengre enn 50 meter eller som er del av et nettverk, er registret i NVDB.

Det å ha et oppdatert digitalt vegnett er en nasjonal oppgave som NVDB har sammen med Statens kartverk. Data fra NVDB brukes som blant annet som underlag til planlegging, drift og vedlikehold av vegnettet, til budsjettfordeling. Eksterne brukere er eksempelvis konsulenter som planlegger og prosjekterer veg i
Norge, blålysetatene, Statistisk Sentralbyrå og selskaper som tilbyr navigasjonssystemer.

NVDB har en sentral rolle i utviklingen av framtidens transport. Vegdatabanken skal inneholde digital informasjon om vegnettet og tilby tjenester som blant annet sikrer mulighet for automatisert trafikkstyring, automatisert transport og «mobilitet som tjeneste» (MaaS).