Prioriterer næringstransport og tunnelsikkerhet i nord

Tilrettelegging for modulvogntog og oppgradering av tunneler er blant Statens vegvesens hovedsatsinger på riksvegene i Nord-Norge de neste seks årene.

Dette går fram av Handlingsprogrammet for perioden 2018-2023, som presenteres i dag.

Handlingsprogrammet er en oppfølging av Nasjonal transportplan, som Stortinget vedtok i fjor. Her konkretiserer Statens vegvesen tiltak for de seks neste årene innenfor rammene som er satt av politikerne.

Fjerner flaskehalser for næringstransport

– Vi har prioritert tiltak som er viktige for næringstransporten, ved å legge til rette for modulvogntog på flere av de viktigste gjennomgangsvegene og på forbindelsene mot utlandet, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak.

På E6 Helgeland, riksveg 77 gjennom Tjernfjellet mot Sverige og på E6 i Nord-Troms og Alta vest skal det åpnes helt nye veganlegg som er tilpasset ekstra lange og tunge vogntog. I tillegg har Statens vegvesen satt av 187 millioner kroner til å fjerne flaskehalser andre steder i Nord-Norge. Det betyr at flere sammenhengende strekninger kan åpnes for de store vogntogene på E6 og riksveg 80 mellom Rognan og Bodø, på E6 mellom Skibotn i Troms og Finnmark, i tillegg til at en forsterkning av Tjeldsundbrua vil åpne for modulvogntog fram til Harstad.

Fra før er blant annet hele riksvegnettet i Øst-Finnmark åpent for modulvogntog. Det samme gjelder E6 sør for Skibotn i Troms med forbindelser til Tromsø og Finnsnes, samt E10 mellom Tjeldsundbrua og Sverige.

– Større vogntog gjør det mulig å frakte 50 prosent mer gods på hvert kjøretøy. Dette kan gi færre vogntog på vegene, og reduserer kostnadene for næringslivet. Dette er spesielt viktig i Nord-Norge, hvor vi har lange avstander og begrenset jernbanetilbud, sier Torbjørn Naimak.

Døgnhvileplasser

En annen satsing for å tilrettelegge for næringstransporten, er å doble antall døghvileplasser. Det planlegges nye døgnhvileplasser i Lakselv, Alta, Hammerfest, Tromsø, Narvik, Storjord og Mo i Rana – i tillegg til en i tilknytning til den nye Hålogalandsvegen.

Tunnelsikkerhet

Sikkerhetsoppgradering av tunneler er en annen hovedsatsing i årene som kommer, og totalt er det satt av 2,7 milliarder kroner til tunnelene i Nord-Norge de neste seks årene. I løpet av 2018 skal storparten av tunnelene på E6 i Nordland være ferdige, med unntak av Sørfold. Her vil det bli gjennomført minimumstiltak i 2021, i påvente av at det skal bygges helt nye tunneler. Etter hvert følger riksvegtunnelene i Troms og Finnmark og i Lofoten.

Større vogntog gjør det mulig å frakte 50 prosent mer gods på hvert kjøretøy. Dette kan gi færre vogntog på vegene, og reduserer kostnadene for næringslivet.

– Torbjørn Naimak

– Målet er at vi skal klare å oppfylle sikkerhetskravene til tunneler på hovedvegnettet innen fristen i 2023. Dette er viktig og nødvendig, men samtidig svært kostbart. Konsekvensen er dessverre at vi ikke har mulighet til å ta igjen forfallet på bruer, kaier, drenering og annet vegutstyr i denne perioden, sier Naimak.

Utbedring av bruer

Noen bruer er likevel prioritert i seksårsperioden. Totalt skal det brukes 600 millioner kroner til utbedring og fornying av følgende bruer, fra og med 2020: Kvalsundbrua og E6-bruene Hatterelv og Vuolmmasjohka i Finnmark, Storslett på E6 i Troms, Kjerringstraumen, Sørstraumen og Strømmen bru på E6 i Nordland og Tjeldsundbrua og Gimsøystraumen på E10.

Store prosjekter

Gjennom Nasjonal transportplan er det fastlagt hvilke store prosjekter som skal gjennomføres fram til 2029. En stor del av pengene er allerede bundet i prosjektene som er i gang, og den største satsingen de neste årene vil være på E6 på Helgeland.

På E6 i Nord-Troms er Sørkjosfjellet allerede åpnet, mens Indre Nordnes-Skardalen og siste del av Alta vest åpnes seinere i år. Det gjør også Hålogalandsbrua på E6 i Nordland. Det betyr at E6 mellom Narvik og Alta blir totalt 30 kilometer kortere i løpet av året.

I 2019 skal riksveg 77 gjennom Tjernfjellet i Nordland og Tana bru i Finnmark være ferdig. Da vil også E6 Helgeland nord være klar for åpning.

Andre prosjekter som planlegges åpnet i løpet av seksårsperioden er E8 gjennom Ramfjorden mot Tromsø og E6 over Kvænangsfjellet i Troms.

Et annet nytt prosjekt er riksveg 94 i Finnmark, som skal utbedres mellom Akkarfjord og Rypefjord i Hammerfest. Strekningen er nesten 5 kilometer lang, og foruten tunnel, er det planlagt ny adkomst til Polarbase. Dagens veg er skredutsatt og har dårlig framkommelighet for tungtransporten. Det er satt av 450 statlige millioner til prosjektet i perioden, og det er en forutsetning at det i tillegg kan hentes inn 350 millioner i bompenger. Prosjektet skal ses i sammenheng med de videre planene for omlegging av riksveg 94 gjennom Hammerfest sentrum.

Prosjektet handler blant annet om hvordan vi skal tilrettelegge for mer forutsigbar og sikker næringstransport.

– Torbjørn Naimak

Hålogalandsvegen får den første bevilgningen til forberedende arbeider i 2019, mens det blir full anleggsdrift fra 2021. På E6 gjennom Sørfold blir det bare forberedende arbeider fram til 2023. Bompenger er lagt inn som forutsetning både for Hålogalandsvegen og E8 Ramfjord.

Spørsmål om bompenger må avgjøres gjennom egen behandling av Stortinget. Det er også en forutsetning at prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Skredprosjekter

I løpet av året starter byggingen av den nye Skarvbergtunnelen på E69 til Nordkapp. Dette blir det største skredsikringsprosjektet i Nord-Norge de neste seks årene.

I tillegg har to mindre skredsikringsprosjekter på E6 fått plass i handlingsprogrammet. Det er Ågflåget i Nordland og Ramfjordklubben i Troms. I tillegg vil det bli gitt tilskudd til skredsikringsprosjekter på fylkesvegene i Nord-Norge for om lag 1,2 milliarder kroner.

Bysatsinger i Bodø, Harstad og Tromsø

Byutbygginger pågår i Bodø og Harstad. Bodøtunnelen på riksveg 80 er det største enkeltprosjektet, i tillegg kommer en rekke mindre byprosjekter. Totalt skal det investeres for om lag en milliard i Bodø i seksårsperioden, hvorav to tredeler er bompenger.

I Harstad er det satt av 408 millioner kroner, som er den statlige andelen av dagens bypakke, samt ytterligere 80 millioner kroner i merfinansiering. Ved siden av E6 på Helgeland og riksveg 94 i Finnmark, er det Harstad som får de største statlige bevilgningene knyttet til trafikksikkerhet, miljø og tiltak for gående og syklende.

Tromsø er den eneste av byene i Nord-Norge som kan få egen storbybevilgning til miljøvennlig transport. Totalt er det satt av 28 milliarder til dette i en egen pott til de ni største byområdene i landet. Hvor mye av dette som kan gå til Tromsø, er avhengig av forhandlinger med staten om en totalpakke for utvikling av transportsystemet i byen.

Flere trafikksikkerhetstiltak

På trafikksikkerhetsområdet er tiltak mot utforkjøringer et prioritert område. Til sammen skal det investeres 327 millioner kroner i rekkverk og tiltak i sideterrenget. Fire strekninger er pekt ut: E6/riksveg 80 Rognan-Bodø og E10 Bjørnfjell i Nordland, E6 Fossbakken-Setermoen i Troms, E69 Skarvbergtunnelen-Nordkapp og E6 Repparfjorddalen i Finnmark. I tillegg skal det gjøres trafikksikkerhetstiltak ved bruer.

Ferjekaier for miljø

Et annet stort investeringsprosjekt er oppgradering av ferjekaier, slik at disse kan ta imot null- og lavutslippsferjer. Etter planen skal det brukes 377 millioner kroner på oppgradering av ferjekaiene på Bognes, Skarberget, Drag og Kjøpsvik – alle ved Tysfjorden i Nordland. Disse investeringene er satt til 2021-2022.

Intelligente veger

tprøving av informasjonsteknologi innen transport er et nasjonalt satsingsområde, og E8 i Skibotndalen i Troms er utpekt som en nasjonal og internasjonal teststrekning, i samarbeid med Finland.

– Prosjektet handler blant annet om hvordan vi skal tilrettelegge for mer forutsigbar og sikker næringstransport. Erfaringene herfra vil bli nyttige for hele Nord-Norge, og også andre steder i landet med vinterutfordringer, sier regionvegsjef.