Satser på norsk produksjon av biodrivstoff

Preem AB og Biozin AS har inngått en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge. Råstoffet er biprodukter fra skogbruk og treindustri.

Partene vurderer å bygge flere fabrikker for produksjon av biologisk råolje, biozin, i Norge. Preem vil kjøpe biozin fra anlegget for å videreforedle det ved et av sine raffinerier i Sverige. Sluttproduktet blir miljøvennlig bensin og diesel.

– Vi har startet en konseptstudie, etter det skal vi gjennomføre egne, grundige vurderinger. Det koster mange penger å bygge en fabrikk, og vi må være overbevist om at dette kan bli lønnsomt før vi setter i gang, sier Lars F. Askheim, adm. dir. i Biozin AS.

– Dette kan bli den første fabrikken av sitt slag i verden. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til blant annet kostnadene, sier Askheim.

God tilgang på råstoff

Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune. Samlokalisering med det moderne sagbruket Bergene Holm Nidarå gir gode tilleggsgevinster. Går alt etter planen vil man vurdere en kapasitetsøkning ved sagbruket.

– Det er god tilgang på råstoff (trevirke) i området, og på stedet ligger det et stort sagbruk. I tillegg legger kommune godt til rette for næringsvirksomhet, og det er korte avstander til havn, sier Askheim.

Preem vil oppgradere biozin til biobensin og biodiesel. De bruker en metode de kaller coprocessing, der de tar inn biodrivstoff og blander med fossilt drivstoff.

– Det er på samme måte som vi gjør med vår Preem Evolution diesel i dag. Du kan se forskjell på biodrivstoff og fossilt drivstoff med C-14 metoden, men bilførerne vil ikke merke noen forskjell, sier Mattias Backmark, direktør for forretningsutvikling i Preem AB.

Vi tar del i dette fordi vi ønsker å stimulere til økt bruk av fornybart drivstoff.

– Mattias Backmark

Med sine 570 bensinstasjoner er Preem er Sveriges største drivstoffselskap. Selskapet har to raffinerier og nesten 70 % av produksjonen eksporteres.

– Vi tar del i dette fordi vi ønsker å stimulere til økt bruk av fornybart drivstoff. Første steg blir å få på plass en produksjon av biologisk råolje, sier Backmark.

Preems visjon er å aktivt påvirke endringen mot et bærekraftig samfunn og å ha en viktig rolle i omstillingen til en fossilfri kjøretøypark.

– For oss er det viktig at ikke bare sluttproduktet er bærekraftig – hele produksjonskjeden må også være det. Målet er at alle produkter skal få så lite klimaavtrykk som mulig under hele kjeden fra ”tre til tank”, sier Backmark.

Drivstoff fra skogen

Biodrivstoff produseres av organisk materiale og kan brukes direkte eller blandet med fossilt drivstoff som bensin, diesel eller flybensin. Første generasjon biodrivstoff fremstilles ved gjæring og destillasjon eller ved uttrekk av oljer fra biologisk materiale. Typiske råvarer for dette er mais, sukkerrør, soya, raps eller palmevekster.

Andre generasjon biodrivstoff utvinnes av bærekraftige råstoffkilder uten negative påvirkninger på miljøet. Råstoffet kan være biologisk restavfall fra annen produksjon eller fornybare ressurser som tømmer og restprodukter fra skogbruk. Biozin er et andre generasjons biodrivstoff.

– Fabrikken skal levere en helt ren råolje som består av 30 % biodiesel og 70 % biobensin. Kvaliteten på sluttproduktet er ekstremt bra, sier Askheim.

– I produksjonen av biozin vil vi benytte en lisensiert teknologi utviklet i USA. Den gir meget høyt energiutbytte, forteller han.

Pisk og gulrot

Backmark tror at både pisk og gulrot er nødvendig for å få forbrukerne til å tanke grønt.

– Kundens bevissthet om klimapåvirkninger er viktig, men i en tidlig fase er det også nødvendig med statlige reguleringer, sier han.

Kvaliteten på sluttproduktet er ekstremt bra.

– Lars F. Askheim

I Norge kreves det i dag at det blandes inn 7 % biodrivstoff for veitransporten. Denne prosentandelen skal øke til 20 % fram mot 2020. Markedet vil være der, om Preem og Biozin får realisert fabrikken kan Norge bli en viktig eksportør av biologisk råolje.

– Teknologien er til dels uprøvd. Under vurderingen av prosjektet vil vi få flere svar, få en eventuell bekreftelse på om teknologien er robust nok. Men vi har tro på at vi lykkes, det er derfor vi satser penger på dette prosjektet, sier Backmark.